Mitt aller beste minne med Kaizers er faktisk ett av mine tidligste musikkminner. Det var første gangen jeg hørte dem. Jeg husker at jeg arvet en iPod av mamma hvor det kun var ett album. Det albumet var Ompa til du dør. Første sangen jeg hørte var Resistansen, og etter én takt var jeg frelst. I flere uker etterpå hørte jeg ikke på noe annet enn det albumet. Morgen, kveld, frokost og middag. Jeg husker jeg snek den med meg på skolen (gikk vel i 2. klasse på den tiden), for å kunne høre på den i friminuttene. Sangene fikk meg til å føle ting som musikk aldri hadde fått meg til å føle noen gang før, og jeg ante ikke at musikk kunne gjøre noe annet enn å bare være "fint" eller "kult". Kaizers Orchestra var så mye mye mer!

Den dag i dag er musikk utrolig viktig for meg, og jeg driver en del med det selv, og den kjærligheten jeg har til det kan jeg takke Kaizers. Samtidig har resistansen en helt spesiell plass i hjertet mitt, for det var med den hele Kaizers-eventyret begynte.