Da jeg fylte 19 gikk jeg på folkehøgskole i Ålesund og vi skulle være i USA på den tiden kaizers skulle spille i spektrum. Jeg var så lei meg, gråt og vurderte faktisk å ikke fortsette da jeg så dette ettersom dette var en konsert jeg hadde hatt bilett til siden den dagen de ble lagt ut for salg. Jeg sendte til og med Mail til kaizers og fortalte om det og fikk svar! Skjebnen bestemte imidlertid seg for å gi meg et smil og turen ble lagt tidligere slik at vi kom hjem to dager før konserten. Jeg fikk hotellovernatting og lommepenger i bursdagsgave slik st jeg uten problem kunne dra på denne konserten. Jeg gråt da hele publikum sto å sang die polizei på slutten av konserten. Da jeg gikk it fra spektrum ringte jeg mamma, gråt og sa: hvorfor kan ikke livet være en kaizerskonsert?