- Som de fleste band i Norge har vi alltid hatt et spesielt forhold til Rockefeller, også lenge før vi spillte der selv. Har alltid fulgt med på hvem som kommer innom, og om de har solgt ut og lest konsertomtaler og slikt, selv om vi bodde i Bergen, var fattige studenter, og egentlig ikke hadde tilgang på konsertene. Rockefeller har alltid vært premissleverandøren og barometeret for hvor stort et band eller en artist er i Norge, forteller Geir Kaizer. Det var svære greier å komme dit selv kan du si.

 

- Husker du første gang dere spillte der?

 

- Vi har spillt der 14 ganger, så det er vanskelig å skille de enkelte konsertene egentlig. Det jeg husker best med den jobben i mars 2002 var vel egentlig alt styret i forkant. De siste opptredenene vi hadde gjort alene (altså utenom Morten Abel support jobbene i Spektrum) i Oslo før dette var høsten 2001, da vi fyllte So What og Mono samme uke, og det å ta steget opp og kjøre Rockefeller nivå var en veldig dristig strategi følte vi, og vi var jo piss nervøse for om det kom til å komme folk selvsagt. Ettersom gladmeldingene om bra forsalg kom inn fra bookingfar Olavsen, så var det jo bare å kjøre på. Siden det har vi hatt noen av våre beste live stunder på Rockefeller. Det er et av våre favorittsteder å spille i Europa, stedet har en egen atmosfære, og det har jo selvfølgelig mye med publikum å gjøre også da. Det er enormt bra.

 

- Kan vi si at dere gleder dere?

 

- Definitivt!